FAQs


Ofte stilte spørsmål


Disclaimer

alle tall er basert på oppstart i mars 2021. Gitt at prosjektet nå er satt på vent så kan prisene endre seg

DEN NYE TENNIS-HALLEN


Den nye tennishallen blir en enkel hallkonstruksjon plassert i sin helhet under bakkenivå med kunstgrusbaner på toppen. Anlegget blir i stor grad seenes ut som idag, men med grusbaner i stedet for to hardcourtbaner.  


Hallens fokus er på god ventilasjon, gode dekker (hardcourt) og belysning. En brukergruppe er nedsatt med representanter fra barnetennisen, 60+ tennisen, voksentennisen og konkurransespillere slik at alle får anledning til å bidra med sin erfaring og sine ønsker hva gjelder valg av dekke og andre tilvalg i hallen.

 

 

Hva slags tennisdekke er planlagt innendørs?

Det er ikke tatt konkret stilling til type hardcourtdekke. Det blir høyst sannsynlig et gummiert dekke med gode støtabsoberende kvaliteter.

 

Hva slags belysning blir det?

Det finne flere leverandører av innendørs banebelysning i markedet. God belysning er viktig for optimal innendørs tennisglede for alle aldersgrupper. Klubben har derfor satt av ekstra mye penger til å sikre en god belysningsløsning.

 

Får hallen god akustikk?

Noen innendørshaller har ikke akustikkforbedrende løsninger, andre har gode kostnadskrevende løsninger. Det er satt av penger i budsjettet til gjennomføring av enkle, effektive akustikkforbedrende tiltak i den nye hallen. Tanken er at ytterligere utbedringer kan gjennomføres over tid og etter at hallen er tatt i bruk. Da vil utfordringene være bedre kartlagt.

 

Blir det publikumsplasser i hallen?

Det er prosjektert mesanin hvor det blir mulig å følge med på kamper på enkelte av banene. Brannteknisk er det tatt høyde for at hallen kan romme ca. 150 mennesker. Vi har opsjon på installasjon av denne. Hvorvidt den blir installert i første omgang avhenger av den endelige økonomien i prosjektet.

 

Hva slags fasiliteter får hallen?

Tennishallen vil være svært enkel med gode dekker og belysning. Den vil ha gode lager og oppholdsrom for klubbens trenere som i dag kun deler et lite kontor på 12 m2 med daglig leder. Det vurderes også at det bygges et skifterom med skap som kan leies på årlig basis. Utover dette vil hallen ha heis, toaletter og muligens ergometersykler el lign. for oppvarming. 

 

Blir hallen tilgjengelig for andre idretter?

Den nye hallen blir ikke en flerbrukshall som f.eks. hallen i Bygdøhus. Kravene til gode innendørs tennisbaner er svært spesifikke og gjør det vanskelig å benytte hallen til andre formål. Klubben har likevel stilt seg positive til at banene brukes til andre egnede formål i de tilfeller der det er nødvendig og ikke minst når det er gjennomførbart.   


Hva er miljøgevinsten med en underjordisk hall?

Dagens boble er svært kostbar å drifte. Den varmes opp ved hjelp av diesel og isolasjonsgraden til duken den er laget av er svært dårlig. I vintersesongen 2018/19 hadde klubben fyringsutgifter på nærmere 800 000 for to innendørsbaner. I tillegg kom strømkostnader relatert til belysning og utgifter til opp- og nedrigging av hallen.

 

Til forskjell fra utetemperaturene som varierer fra +30 til -20 grader i løpet av en sesong. Er temperaturen under bakken relativt konstant på ca. 8 grader. Det betyr at om sommeren vil hallen automatisk og naturlig tempereres ved hjelp av luft fra utenfra. Om vinteren vil det kun være behov for å løfte temperaturen med ca. 10 grader. Dette gjøres ved hjelp av en vann-til-vann varmepumpe som utnytter berg- og jordvarme.

 

Oppvarmingen med den ny løsningen estimeres til under 100 000 per år for hele anlegget som utgjør en energigevinst på hele 90% per bane.

 DET NYE UTENDØRS-

ANLEGGET

Hvor mange baner får vi etter at ombyggingen er ferdig?

Foreløpig er det prosjektert fire kunstgrus- og to grusbaner til untendørsanlegget. Leverandør av kunstgrusbaner er ikke valgt. 

Klubbens to minitennisbaner som ligger mellom Bygdøhus og bane 6 vil bestå. Det er derimot mulig å anlegge en paddelbane her i fremtiden som kan benyttes til tennis for juniorer og for å spille paddle tennis selvfølgelig.

 

Blir de nye banene bedre drenert?

Det nye utendørsanlegget blir betydelig bedre totalt sett enn de eksisterende anlegget. 

Eksisterende tennisbaner ligger nær rett på fjell, noe som betyr at den naturlige dreneringen er svært dårlig. Det nye anlegget får et fordrøyningsmagasin som sørger for at nedbør som samler seg på banene raskt blir ledet bort.


Utover dette fungerer kunstgrus svært godt under de fleste værforhold og man unngår store vanndammer på dekket. Banene tørker fort og det de har en lenger sesong.


Må de nye banene vannes og kostes?

Kunstgrusbanene krever generelt sett mindre vedlikehold. Demå kostes og en sjelden gang vannes.

 


Får de nye utendørsbanene utendørsbelysning?

Det er lagt opp til at banene enkelt kan få installert utendørsbelysning. Dette er det derimot ikke prosjektert eller søkt om. Det forventes at dette kan bli aktuelt over tid ettersom det forlenger utesesongen.


Blir de nye banene inngjerdet?

Banene blir inngjerdet og det blir porter med adgangskontroll. Medlemmene får kjøpt nøkkelbrikke som gir tilgang til både utendørs- og innendørsbanene


Blir noe av hallen synlig over bakken? 

Nei, bare inngangspartiet (heissjakt og trappenedgang), ventilasjonsrør og nødutgang. 

 

Blir det mulig å lage skøytebane på banene om vinteren? 

Ja, det blir mulig og BTK ønsker å tilrettelegge for skøyter for barn og voksne vinterstid. 



KOSTNADER OG FINANSIERING

Hva koster det å bygge hallen og det nye utendørsanlegget?

Opprinnelig budsjett for hallen var rett i underkant av 60 MNOK inkl. mva. Siden budsjettet ble utarbeidet har klubben fått kartlagt situasjonen bedre. Statikere, brannrådgivere, geologer, vann-og avløpskonsulenter og geoteknikere fra bla Multiconsult har gjort betydelige utredninger for å kartlegge alle eventuelle risikoaspekter ved prosjektet. Det har også vært dialog med mer enn 10 entreprenører under ledelse av profesjonell prosjektledelse som har kommet med nyttige innspill.


Med bakgrunn i disse samtalene besluttet vi å heve budsjettet med mer enn 16 MNOK til i overkant av 76 MNOK. De ekstra midlene dekker hovedsaklig mulige utgifter som kan oppstå slik som sikring med bolting av hele byggegropen, sprøytebetong m.m. Post for uforutsette utgifter ble også hevet med 2 MNOK.


Vår entreprenørs vurdering er at det bør være mulig å spare inn mer enn 6 MNOK av disse ekstrakostnadene så fremt byggeprosessen går som ønsket. Midler som kan brukes til tilleggsinvesteringer eller til å redusere lånegraden.


Hvordan er hallen finansiert?

Hallen er hovedsakelig finansiert av kommunale og statlige midler. Utover dette er det solgt livstidsabonnementer og hentet inn spons. Kontanttilskudd til prosjektet er 56 MNOK inklusive momskompensasjon. Utover dette har klubben fått innvilget et annuitetslån fra DNB på 21 MNOK som er sikret med 100% garanti fra kommunen.


Har klubben råd til å betjene et slikt lån?

Med en bindingstid på 15 år vil klubben ha en årlige renteutgift på ca. Kr 600 000. Kostnaden relatert til å drifte dagens boble overgår disse renteutgiftene med god margin. Klubben klarer derfor fint å drifte hallen selv med dagens inntekter.


Hallen blir derimot helårsåpen og får to ekstra baner. Alt ligger til rette for at klubben raskt kan nedbetale lånet og på sikt senke feks baneleieprisene eller ruste opp hallen ytterligere om dette er noe medlemmene ønsker.

ADRESSERTE UTFORDRINGER


Grunnvannsproblematikk og setningsskader

Flere av naboene og styremedlemmer i stiftelsen har vært bekymret for grunnvannssituasjonen i området og at en senking av grunnvannsstanden kan føre til setningsskader. 

Geologene, geoteknikerne og Stiftelsen Bygdøhus sin egen konsulent er alle enige i at grunnvannssituasjonen i liten grad utgjør noen risiko. Årsaken til denne vurderingen er at hallen vil ligge i et området hvor det er fjell bare 0,5-2 meter under overflaten. Fjellkvaliteten i området er godt dokumentert og det er derfor liten risiko for vanninntrenging. 

Multiconsult vil utføre en nabokartlegging og vil foreta jevnlige støy- og vibrasjonsmålinger i nærområdet/omkringliggende bebyggelse når arbeidene iverksettes. 


Blir det store masseutkjørelser?

Det er beregnet at 26 000 m3 med masser skal borttransporteres. Arbeidet vil foregå over en periode på ca. 3 måneder. Dette oppleves selvfølgelig som store mengder som igjen betyr mange trailerlass og mye trafikk.

Mengden er derimot ikke så veldig mye større enn den som er utransportert i forbindelse med byggeprosjektene i Admiral Børresens vei (Kanadiske ambassade) og Løchenveien. Lite har vi hørt om at dette har vært en stor utfordring for Bygdøys beboere og eller infrastrukturen.

Det er derimot en stor forskjell: de to nevnte prosjektene tjener et fåtalls eiendomsutviklere og nye beboere. Bygdøys tennishall vil tjene flere generasjoner og tusenvis av Bygdøybeboere i årene som kommer.


Er det nok parkeringsplasser til å betjene hallens brukere?

Forholdet ble nøye utredet da klubben søkte om rammetillatelse. Blant annet ble det hentet ut rapporter fra Q-Park som håndterer utleie av parkeringsplassene til Bygdøhus. Det viste seg at Bygdøhus parkeringsanlegg bare ved et par anledninger har vært fult i løpet av de siste tre årene (2016-2019). To nye tennisbaner betyr normalt 4 flere spillere. Dette antallet utgjør ingen vesentlig økning i antall brukere til sammenligning med f.eks. fotball som har hele 22 spillere på en bane. Vår vurdering er at dette ikke utgjør noen utfordring for parkeringssituasjonen i nærområdet.

Q&A med Bygdø Vel (BV) og Stiftelsen Bygdøhus (SB)

mars 2021

Trygg adkomst til Bygdøhus

13. Hvordan har dere håndtert fjerning av samtlige handicapplasser på parkeringsplassen?

Disse HC plassene vil bli re-etablert i sin opprinnelige stand når byggeperioden er over. Det foreslås å etablere midlertidige HC plasser på de 3 nærmeste plassene ved inngangspartiet.


14. Hvor mange parkeringsplasser ønsker dere å leie, og i hvilken periode?

Det er ønskelig å leie 8-9 parkeringsplasser. Behovet for parkering vil være aktuelt i hele byggeperioden, men noe mindre mot slutten.


15. Hva slags type lastebiler skal benyttes?

Det brukes både tipp semitrailer og lastebil med henger.

16. Hvordan har dere tenkt til å sikre trafikken i krysset Huk Aveny/Fredriksborgveien?

Se vedlegg 3 skiltplan


17. Hvilke krav har dere stilt i SHA-planen utover de lovgitte kravene for å ivareta lokalmiljøets behov og ønsker?

Det vil utføres Sikker jobb analyse, SJA, ved risikofylt arbeid for kunne gjennomføre arbeidet på en forsvarlig måte. Det vil legges vekt på trafikksikkerhet gjennom anleggsperioden.


18. Hvordan sikres normal, sikker og full drift av Bygdøhus, Curlinghallen og fotballbanen i anleggsperioden?

Det skal ikke være noe som hindrer normal og full drift av idrettsanlegget ellers. Anleggsområdet blir sperret av og det vil skal være sikkert og trygt å ferdes i området utenfor anleggsområdet. Det kan i kortere perioder være behov for å bruke tilstøtende området til lossing, løfting, plassering av maskiner etc, men ingenting som hindrer bruk av Bygdøhus, fotballbanen og curlinghallen.

Undersøkelser

25. Hvilke undersøkelser har vært gjennomført for å sikre at det ikke oppstår setningsskader på Bygdøhus, og hva er eventuelt konklusjonene av disse undersøkelsene?

Man vil aldri kunne sikre seg 100% mot setninger, men det er lagt vekt på flere tiltak i prosjektet som vil være med på å redusere risikoen for setninger betraktelig. Det er gjort 14 boreprøver rundt og i byggegropen. Av disse boringene viser det seg at det er mellom 0,4 m – 2,0 m til berg. Man har derfor ganske god kontroll på løsmassene. Det er også satt ned piezometer i nord og i sør på tomten for å kunne måle grunnvannstanden og derfor vurdere fare for setningsskader. Det er planlagt sprøytebetong i hele skjæringen, noe som vil ytterligere redusere risiko for lavere grunnvannstand. Dersom grunnvannstanden likevel skulle synke, er det ytterligere tiltak som kan settes inn.

Prosjektet vil i tillegg bruke sømboring rundt hele byggegropen for nettopp å redusere størrelsene på sprengladningene, og redusere risiko for rystelseskader. Siste bit inn mot søm blir pigget.

Risikovurdering

26. Hvordan har dere sikret dere mot setningsskader på Bygdøhus og annen bebyggelse rundt?

Man vil aldri kunne sikre seg 100% mot setninger, men det er lagt vekt på flere tiltak i prosjektet som vil være med på å redusere risikoen for setninger betraktelig. Det er gjort 14 boreprøver rundt og i byggegropen. Av disse boringene viser det seg at det er mellom 0,4 m – 2,0 m til berg. Man har derfor ganske god kontroll på løsmassene. Det er også satt ned piezometer i nord og i sør på tomten for å kunne måle grunnvannstanden og derfor vurdere fare for setningsskader. Det er planlagt sprøytebetong i hele skjæringen, noe som vil ytterligere redusere risiko for lavere grunnvannstand. Dersom grunnvannstanden likevel skulle synke, er det ytterligere tiltak som kan settes inn, bla ved injisering av sprekker.

Prosjektet vil i tillegg bruke sømboring rundt hele byggegropen for nettopp å redusere størrelsene på sprengladningene, og redusere risiko for rystelseskader. Siste bit inn mot søm blir pigget.


27. Hvordan måles og følges grunnvannstanden opp gjennom anleggsperioden? Piezometer?

Det er korrekt. 


28. Hvordan sikres eventuelle skader på tredjemanns eiendom/helse økonomisk, f.eks parkerte biler som skades under anleggsarbeidet eller personskader på forbipasserende eller gjester på øvrig anlegg?

Dette går på entreprenørens forsikring.


29. Kan dere gjennomgå budsjettet og vise oss hvor det er satt av for uforutsette utgifter?

Ja, se vedlegg 4


30. Hvem skal være byggeleder under byggingen, og hvordan sikrer dere BTKs rettigheter under kontraktene?

BTK har engasjer Sannland Prosjekt byggeleder/prosjektleder.


31. Hvilke forsikringer har BTK tegnet?

Vi er i dialog med forsikringskonsulent Sverre

Prydz (Fjordz) ifm byggherreforsikring men vil ikke tegne dette før godkjennelse fra SB og BV er på plass. 


32. Har BTK i noen som helst sammenheng sagt at Stiftelsen står bak og tar ansvar for gjennomføring eller økonomi dersom noe går galt?

Nei


Entreprenør

35. Hvordan vil dere håndtere utfall av fjell som følge av sprekkeretninger, fjellkvalitet etc. og hvem tar regningen?

Byggegrop skal sømbores, noe som er entreprenøren sitt ansvar. Fjellskjæring sikres med sikringsbolter vertikalt og horisontalt. Inn mot sømmen vil det pigges. Dersom det er utfall vil dette være entreprenøren sitt ansvar.


36. Hvilken sikkerheter stiller entreprenør eller Byggherre for sine kontraktsforpliktelser?

Det stilles ikke sikkerhet. Det holdes tilbake innestående beløp underveis i prosjektet. Entreprenør forsikrer kontraktsarbeidene og stiller ansvarsforsiking.


37. Hvor mange lastebiler vil kjøre inn/ut av byggegropen pr dag, og hvilke forutsetninger er lagt til grunn?

I gjennomsnitt mellom 30-40 trailere i den perioden masseforflyttning og sprengning pågår


38. Hvilke hus vil få plassert en rystelsesmåler?

Vi engasjerer Multiconsult til å vurdere dette. I utgangspunktet alle hus de mener bør ha rystelsesmålere for at de skal kunne dokumentere rystelsene fra sprengningsarbeidet godt. Og hvis det er noen som mener at de er utsatt for rystelser utover dette, så settes det opp rystelsesmåler det aktuelle huset en kort periode for å sjekke nivået.


39. Hvor lagres masser som skal etterfylles?

Det er ikke plass til å lagre masser på tomta så vi må kjøre bort massene og kjøre inn igjen nye masser.


40. Er de to inngåtte avtalene utformet på en slik måte at det kan påløpe forsinkelseskostnader ved utsatt oppstart? Eventuelt at avtalene kan bortfalle ved forsinket oppstart?

Det er foreløpig kun inngått en intensjonsavtale med entreprenørene, inkl forbehold om at prosjektet blir godkjent av partene involvert. Ingen forsinkelselseskostnader påløper så lenge

prosjektet ikke er igangsatt. Partene er ikke bundet til hverandre hvis prosjektet ikke blir igangsatt, noe som innebærer en risiko for at entreprenørene påtar seg andre oppdrag og avstå fra jobben dersom prosjektet ikke igangsettes. 


41. Er det gjennomført undersøkelser fra «ansvarlig kontrollerende prosjekterende»?

Det er ikke utført undersøkelser ennå, men vil bli utført så snart prosjektet har fått klarsignal til oppstart.


42. Hvordan har dere planlagt bruk av vann/strøm?

Det er tenkt å bruke vann fra tomten under byggeperioden. Provstrøm vil hentes fra trafo langs Huk Aveny med eget skap og strømmåler.


43. Kan dere bekrefte at fasiliteter i Bygdøhus ikke vil bli berørt/benyttet underbyggeperioden?

Det kan vi bekrefte.


44. Hva er satt av i budsjettet for å reparere areal som ødelegges under byggeperioden?

Det er satt av ca 1 MNOK for utomhusarbeider og annet for å sette tilbake området i etterkant av arbeidene.


45. Kan dere produsere dokumentasjon på støynivå ifm ventilasjon i hallen?

Vi har ikke dokumentasjon på støynivået til ventilasjonen, men lydnivået fra tekniske installasjoner skal imøtekomme krav fra Byggteknisk forskrift(tek 17) og grenseverdiene i Norsk Standard, NS 8175.


46. Hvordan sikres skoleveien som går langs Huk Aveny?

Skoleveien er tiltenkt over Bygdøy terrasse. Se vedlegg 3 skiltplan.

Øvrige Spørsmål

47. Ifølge planene som presenteres i byggesaken i PBE har hallen nå en spille-høyde på syv meter, mot tidligere ni meter (Se Snitt C-C). Den klassifiseres dermed ifølge Tennisforbundet som mosjonshall, ikke lenger som turneringshall. Driftsbudsjettet viser vesentlige inntekter fra turneringer, 8,6 mill for perioden, i tillegg til sponsing som sannsynligvis ønsker eksponering.

1. Er driftsbudsjettet, etter denne endringen, realistisk?
2. Er de som er involvert i finansieringen forøvrig gjort oppmerksom på denne endringen?
3. Hefter det betingelser fra noen av disse om at hallen skal kunne arrangere turneringer?


Det foreligger ingen krav om høyde fra NTF, men for seniorturneringer anbefales min. 9 m.

BTK-hallen er planlagt med en spillehøyde på 8 m. På snitt-tegningen hos PBE har arkitekt lagt inn linjer som viser minimumshøyder for å spille, dvs 7 m over nett og 4 m ved bakvegg. Dette er kun for illustrasjon og har ikke noe med prosjektert høyde over nett - som altså blir 8 m. (Tegningen fra 2019 presentasjonen er gammel. Vedlagt ny tegning).

1. Driftsbudsjettet affiseres ikke av takhøyde, da de turneringene som er medregnet er barneturneringer.

2. Det foreligger ingen endring.

3. Det hefter ingen betingelser ifm finansiering og hallens takhøyde.